Jada, jeg vet jeg er nummer 64 364 722 komma ettellerannet som kommenterer muhammed-tegninger og demonstrasjonene…
Jeg ble bare sittende og fundere på hvorfor i all verden vi mennesker lar oss krenke og provosere… Selvbeskyttelsesmekanismene våre er fasinerende saker: ord satt sammen i en viss rekkefølge, kullstreker på papir, brenning av farvede tekstiler – og vi går helt berserk! Det er jo tross alt vi selv som tillegger det mening… Er det ikke det? Er ikke krenkelser vi føler oss utsatt for like mye vår egen "feil"? (Nå snakker jeg ikke bare om muslimene, men generelt.)
Da jeg var liten var "same" et skjellsord, men med tiden har det mistet sin injuriende kraft. Ingen bryr seg lengre, og ordet krenker vel bare de færreste av oss idag. Og det klassiske N-ordet. Få nordmenn legger vel noe rasistisk i det, likevel blir svarte fornærmet. Pga meningene de legger i ordet, og meningene til amerikanske slave-eiere for over 200 år siden… Men er det dermed riktig å si at hvite nordmenn som bruker det ordet krenker noen? Burde ikke meningene avsenderen har ligge til grunn for hva som er krenkende eller ikke?
Og kan man egentlig føle seg krenket dersom en person i at annet land, i en annen kultur, bryter et av våre lovpåbud mens han/hun er i sitt eget land, med helt andre lover? Muslimer har forbud mot å tegne Muhammed, greit nok det, men skal det forbudet gjelde folk som tilhører en annen religion? Kristendommen har forbud mot flerkoneri, bør praksis i enkelte muslimske land krenke oss/kristne? Jeg vet at sammenligningen kan være litt søkt, men dette er ikke et forsøk på å ta stilling til slike spørsmål, eller å gradere krenkelser på en objektiv skala.
Muslimene roper om "ære" og brenner norske flagg, angivelig for å krenke oss tilbake… er jeg en dårlig nordmann for at jeg ikke bryr meg? Burde jeg føle meg støtt av at de maltrakterer nasjonalsymbolet vårt? Er vi nordmenn blitt æresløse? Og er det egentlig fornuftig av oss mennesker å sette ting/saker/land/personer o.l på en pidestall, og være villig til å myrde andre pga det?
Bare det å si at noe er hellig i det hele tatt – er jo litt merkelig når man tenker etter…